Albert Ayler

Når vi først er inne på saksofonister, må jeg bare minne om at Albert Ayler sine plater finnes. Han er en frijazzens virkelig store foregangsmenn. Rå og brutal musikk, inspirert av gospel og militærmasjer - kan det bli bedre? Ståle gjorde meg oppmerksom på Ayler lenge etter at mannen på mystisk vis druknet i 1970. I fylla kjøpte vi Spirits Rejoice og Prophecy, noe som skulle vise seg å være to svært gode kjøp.

Noe av grunnen til at det går an å skaffe seg musikk med Albert Ayler uten å dra til sære spesialforretninger er at iTunes-butikken har en drøss med plater fra ESP-disk (de har forresten også noen fine ting med Paul Bley fra samme label).

Jeg tok et søk på "Albert Ayler" på google, og et av de første litt interessante treffene var en omtale av Live in Greenwich Village utgitt på Impulse. Kult, tenkte jeg, kanskje de har den også på iTunes-butikken, og det hadde de sannelig. Hadde det ikke vært for denne måten å få tak i musikk på, var mye jeg ikke hadde fått hørt.

Favorittplatene mine med Albert Ayler er:

1. Spirits Rejoice
2. Prophecy
3. Tredjeplassen er foreløpig delt mellom Live in Greenwich Village og Music is the Healing Force of the Universe (men denne er på full fart oppover listen på grunn av noe som kan høres ut som gruppeimprovisasjon på sekkepipe)

Må bare si helt til slutt at de som har lyst til å høre på Albert Ayler, men kanskje ikke har hørt så mye på frijazz kanskje skulle starte med Music is the Healing Force of the Universe, mens vi andre bare kan gyve rett løs på Prophecy...